Samfunnsfag og historie

I denne artikkelen ser forfatterne på to globale styringsinitiativ og deres effekt for skolens evne til å forberede elever til et liv i en tid med store klimaendringer. Det ene initiativet er FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, det andre er OECDs PISA-program. Mens forskning viser at PISA-programmet har hatt stor påvirkning på skolen, har FNs tiår for bærekraftig utvikling kun i liten grad påvirket skolen. Forfatterne viser her hvilke konsekvenser det kan få for elevene at OECD har påvirket skolen mer enn FN. Mye tyder på at elevens muligheter til å møte en fremtid med klimaendringer vil bli svekket.

Historiebevissthet er viktig for utvikling av demokratisk kompetanse. Når vi avklarer verdier og definerer sosialt ansvar og plikter, gjør vi det ved å se nåtiden i lys av tidligere erfaringer og forventninger om fremtiden. Men historiefaget bidrar ikke automatisk til demokratisk kompetanse; det krever at læreren bevisst tilrettelegger for dette.

«Samfunnsfaget er et lett fag i forhold til de fleste andre fagene. Det er lettere å forstå fordi det handler om det samfunnet vi lever i. Jeg liker at man kan komme fram til svaret uten å se i en fasit. Alle kan være med på å komme fram til svaret.» Utsagnet fra en elev på videregående trinn 1 (vg1) gir kanskje et delsvar på noen års undring over samfunnsfaget i videregående opplæring, vg1 / vg2. Hvilken rolle spiller egentlig dette faget som er felles for alle i videregående skole? Å spørre elevene hva de synes om faget, gir ikke hele svaret på hvordan faget skal utvikles, men det kan gi viktige innspill for refleksjon.