Samfunnsfag og historie

Det er tvilsomt om fokusering på «big ideas» og kjerneelementer i fagene vil lede til en tverrfaglig, systemisk forståelse og kompetanse som er nødvendig for å leve bærekraftige liv i framtidens samfunn. Denne artikkelen foreslår at man heller tar utgangspunkt i det vi lurer på i dag.

I forskrift til opplæringsloven står det at standpunktkarakter skal settes på et bredt vurderingsgrunnlag. Spørsmålet blir da hva dette innebærer i praksis og hvordan man kan skape bredde i vurderingsgrunnlaget i historiefaget.

Nyere religionsdidaktisk forskning har bidratt mye til å beskrive hvordan religion og livssyn på komplekse måter veves sammen med andre innslag i barn og unges liv og slik utgjør læreforutsetninger som må tas hensyn til. Det er ikke et harmonisk og idylliserende bilde av mangfoldet som tegnes opp, til tross for at forskningen har en gjennomgående solidarisk holdning til elever og lærere.

Både Ludvigsenutvalet sin rapport og Melding til Stortinget 28 (Fag - Fordypning - Forståelse) signaliserer at demokrati og medborgarskap skal vera eit prioritert, tverrfagleg område. Desse endringsforslaga reiser spørsmålet om kva for demokratisk oppseding vi i norsk skule er på veg mot.

Gjennom utforskende arbeidsmåter får elevene selv en mulighet til å identifisere og utforske relevante problemer og finne gode løsninger. Slik kan skolen bidra til å gi barn og ungdom håp til framtiden og vise at en innsats fra hver enkelt nytter og er nødvendig.

Det er ikke nødvendigvis slik at elever må bombarderes med katastrofetall når man skal undervise dem om bærekraftig utvikling. Fakta som viser at det kan være mulig å få kontroll på utviklingen kan formidles — uten at man bagatellisere problemene vi står oppe i.

Dersom barn og unge får høre at de først og fremst er til skade for naturen, så vil det neppe bidra til aktivt engasjement. Skolehagen er et positivt alternativ der barna kan få erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen.

Bærekraftig utvikling skal bli ett av tre hovedområder i fremtidens skole. Dessverre kan det se ut til at det er en snever forståelse av begrepet som ligger til grunn, med vekt på utvikling av nye teknologier. Dersom vi skal ha en realistisk mulighet til å nå FNs bærekraftsmål, må samfunnsfaget få en viktigere rolle.

Hvalen som døde med magen full av plast har fått mange til å tenke miljø. En ny studie viser hvordan vi kan lære barn i barnehagealder om miljøvern.

Mens elever, lærere og foreldre er begeistret over internasjonale uker, er forskningslitteraturen skeptisk og mener slike tiltak kan forsterke skillelinjer blant elevene.

– Lærerne spilte en viktigere rolle enn vi har trodd, mener førsteamanuensis Brit Marie Hovland.

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at pedagogikken (og skolen) igjen ser til sin politisk-kreative rolle, og ikke bare tilpasning til det som skal komme. Pedagogikken, som på 1970- og 80-tallet var virksom i blant annet miljøkampen, fredsbevegelsen osv. står i dag for ubrukte muligheter som brobygger og perspektivskaper.