Alle artikler

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.

No får 23 tilsette i offentleg sektor til saman 46 millionar kroner til doktorgradsprosjekta sine. Dei skal mellom anna forske på korleis kunstig intelligens kan få bukt med grensekriminalitet, gjere forsvaret betre og sikre betre prioritering ved tildeling av sjukeheimsplassar.

– Overraskende nok viste resultatene at selv med begrenset erfaring i programmering, omfavner de fremtidige matematikklærerne denne nye dimensjonen i undervisningen, sier førsteamanuensis Odd Tore Kaufmann ved Høgskolen i Østfold.

Barnehageforskning er et satsingsområde i mange land. Den nyopprettede forskerskolen NORBARN skal utvikle feltet og samtidig tjene barnehagesektoren, sier prosjektleder Elin Eriksen Ødegaard ved HVL.

Med nesten 12 millioner forskningskroner skal Høgskolen i Innlandet lede en studie som skal se på forholdet mellom trosopplæring i trossamfunn og KRLE-undervisningen i norsk skole, for barn og unge fra religiøse minoriteter.

Espen og Malene er blant seks grunnskulelærarstudentar som på nyåret startar på Noregs første forskarlinje i grunnskulelærarutdanning. Den splitter nye forskarlinja skal motivere studentane til å følge ein forskarkarriere.

Bedrifter som ønsker å styrke sin forskningskompetanse og -aktivitet kan søke om et doktorgradsprosjekt.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått sine to første Offentlig sektor ph.d- kandidater. Nå skal forskning og praksis koples enda tettere sammen.

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) er blitt tildelt ansvaret for Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC) i et samarbeid med FILIORUM- Senter for barnehageforskning.

Prosjektet pARTiciPED, med Kristine Høeg Karlsen og Joakim Karlsen i spissen, har fått tildelt 17 millioner kroner for å styrke samarbeidet mellom kultur- og skolesektoren i Den Kulturelle Skolesekken.

Den nasjonale komiteen for 2030-agendaen sendte en delegasjon til Paris, for å presentere Norges unike plattform for best practice i høyere utdanning og for å styrke dialogen med UNESCO om å etablere en slik plattform globalt.

Forskningsrådet lyser ut 10 nye ph.d.-prosjekter øremerket lærere i skolen. Prosjektene tildeles universiteter og høgskoler i hele landet. Fortsatt mulig å søke!

– Vi skal være et kunnskapssenter som hjelper, rydder og systematiserer, men som også setter relevante tema på dagsorden og får i gang gode diskusjoner. Jeg ser frem til å komme i tett dialog med utdanningssektoren og lytte til hva andre mener er viktig, sier Elaine Munthe.

Forskningsprosjektet «Resilient» har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen. Nå har prosjektet fått 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Fredag 29. mars signerte Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune ein avtale om at Jåttå barnehage blir universitetsbarnehage.

FORSKERKAFFE: – Barnehagefeltet er et ungt forskningsfelt og det skjer mye nytt. Noe av det jeg synes har vært mest spennende med å jobbe innenfor barnehagelærerutdanningen er å oppleve barnehagelærernes interesse for å lære mer og prøve ut nye ting for å utvikle barnehagen. De har en driv som jeg blir smittet og imponert av, sier den engasjerte forskeren Anita Berge.

Forskningsrådet lyser ut midler til minst 38 nye offentlige sektor-ph.d.-prosjekter med oppstart i 2019.

I dag vart det kjent at Kunnskapssenter for utdanning vert flytta til Universitetet i Stavanger.

Hausten 2018 blei Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) det ellevte forskingssenteret på HVL. Senteret ønsker å gje elevar over heile landet meir variert og praktisk læring.

Utdanningsforskning er et ungt forskningsfelt, og i likhet med andre fag som har kort forskningstradisjon, bærer det preg av en del barnesykdommer. En slik barnesykdom er at det med jevne mellomrom kommer farsotter med et svakt forskningsfundament som får ufortjent mye oppmerksomhet. Eksempler på slike farsotter i utdanning er læringsstiler, læringspyramiden, Hatties «visible learning» og Lesing på talens grunn. En ny bok om dybdelæring av Fullan, Quinn og McEachen er nå oversatt til norsk. Dessverre gir en gjennomlesing av denne boken grunn til bekymring for at vi med dybdelæring står overfor en ny slik farsott i utdanning.