Alle artikler

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.

Norske 15-åringers dårlige resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.

Forskere fra Høgskolen i Østfold har sett på bruken av egenproduserte konkreter som kan brukes i matematikkundervisningen i skolen. Engasjementet fra lærerne som har deltatt i prosjektet har vært svært positiv.

Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.

─ Forverret læringsmiljø og mindre motiverte elever kan forklare noe av nedgangen i matematikkprestasjoner på ungdomstrinnet, men ikke alt, sier forskere bak aktuell studie.

NIFU-forsker Jørgen Smedsrud har sammen med Anders Nordahl-Hansen (Høgskolen i Østfold) og Ella Idsøe (Naturfagsenteret) skrevet i Frontiers in Psychology om hvordan evnerike elever i matematikk opplever lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, og på hvilke måter elevene håndterer kjedsomhet i skolen.

Resultatene fra to nasjonale deleksamener i matematikk for lærerstudenter viser at snittkarakterene blir stadig bedre. Andelen som ikke får bestått er stabilt sammenliknet med fjoråret.

UiAs matematikkdidaktikk-miljø er tildelt ansvaret for en nasjonal forskerskole av Forskningsrådet. I hele landet kommer det 12 nye forskerskoler i forskjellige fag, og UiA er med i syv av dem i tillegg til den UiA leder.

Å forbedre barn og unges kompetanse i realfag har vært et sentralt mål i «Tett på realfag»-strategien. - Vi finner ingen økt interesse eller motivasjon for realfag, forteller forsker ved NIFU Berit Lødding.

Norges forskningsråd har bevilget 192 millioner kroner til tolv nye nasjonale forskerskoler. To av dem er Høgskolen i Innlandet med på.

Lærerne i Nærøysund skal i to år øve på å sette kjerneelementene ut i praksis, gjennom MAM-programmet. Halvveis ut i etterutdanningen ser de allerede en endring i undervisningen – i alle fag.

Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.

Underviser du i matematikk på 3., 4. eller 5. trinn? Da trenger vi din hjelp til å teste et spørreskjema for lærere i vårt internasjonale forskningsprosjekt.

Hvordan skal barn og unge i Norge gjøre det enda bedre i matematikk? Svaret kan ligge hos lærerutdannerne.

En god matematikklærer kan ikke bare faget, men også formidle og skape motivasjon i undervisningen. Ingeniørstudent Hanna Bråthen mener læreren er viktig for å oppleve mestring.

Databeregninger er blitt helt nødvendig for å drive vitenskapen videre. Nå skal elevene i grunnskolen og på videregående lære seg det samme.

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.

Matematikksenteret jobber for en undervisning som engasjerer alle - en «ambisiøs matematikkundervisning». Her kan du lese litt om hva det innebærer.

For at alle elever skal ha utbytte av matematikkundervisningen, må du som lærer legge til rette for at elevene får mulighet til å tenke, drøfte og resonnere omkring matematiske begreper, problemer og løsningsstrategier. Gjennom matematiske samtaler blir læreren kjent med elevenes tenkning.

Barns tidlige eksekutive funksjoner og selvreguleringsevner har sammenheng med andre utviklingsområder som er sentrale for barn i overgangen mellom barnehage og skole. Dette er tema for Dieuwer ten Braaks disputas 18. september 2020.