Alle artikler

Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.

Underviser du i matematikk på 3., 4. eller 5. trinn? Da trenger vi din hjelp til å teste et spørreskjema for lærere i vårt internasjonale forskningsprosjekt.

Hvordan skal barn og unge i Norge gjøre det enda bedre i matematikk? Svaret kan ligge hos lærerutdannerne.

En god matematikklærer kan ikke bare faget, men også formidle og skape motivasjon i undervisningen. Ingeniørstudent Hanna Bråthen mener læreren er viktig for å oppleve mestring.

Databeregninger er blitt helt nødvendig for å drive vitenskapen videre. Nå skal elevene i grunnskolen og på videregående lære seg det samme.

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.

Matematikksenteret jobber for en undervisning som engasjerer alle - en «ambisiøs matematikkundervisning». Her kan du lese litt om hva det innebærer.

For at alle elever skal ha utbytte av matematikkundervisningen, må du som lærer legge til rette for at elevene får mulighet til å tenke, drøfte og resonnere omkring matematiske begreper, problemer og løsningsstrategier. Gjennom matematiske samtaler blir læreren kjent med elevenes tenkning.

Barns tidlige eksekutive funksjoner og selvreguleringsevner har sammenheng med andre utviklingsområder som er sentrale for barn i overgangen mellom barnehage og skole. Dette er tema for Dieuwer ten Braaks disputas 18. september 2020.

Om du hjelper toåringen med å legge puslespill, kan det føre til at barnet mestrer matematikkoppgaver i skolen fem år senere. Over 900 mødre har tatt del i en studie sammen med sine toåringer.

Det seier matematikkforskaren Jorunn Reinhardtsen. Ho meiner det er viktigare å lære seg å tenkje enn å herme etter læraren.

En ny masteroppgave fra Institutt for spesialpedagogikk undersøker sammenhengen mellom språk og regneferdigheter i løsning av matematiske tekstoppgaver. Å identifisere om barn sliter med regneferdigheter eller språkforståelse kan være en nøkkel til å hjelpe dem til å mestre tekstoppgaver.

De har like gode karakterer, men allikevel går ikke så mange jenter som gutter videre med matematikk.

En spesiell type matematikkoppgaver engasjerer og motiverer elever mer enn «tradisjonelle» oppgaver, viser forskning. I Norge finnes slike oppgaver på mattelist.no, og nå lanseres 100 nye oppgaver i geometri.

Ved å la elever løse konkrete oppgaver i nærmiljøet, kan elevene bli mer motiverte og oppleve matematikkfaget som mer meningsfullt.

OsloMet-forsker Bjørn Smestad har råd til elever som ønsker å bli bedre i matematikk.

Han mener det kule med matematikken er at du kan skape eller oppdage den helt selv med den menneskelige fornuft.

Stigmatisering av pokerspilling kan være med å undergrave læringsfordelen poker kan ha for mange unge spillere.

Jenter i ungdomsskolen oppgir en lav interesse for matte, til tross for at de er like glade i å løse matteoppgaver som guttene, viser ny studie ved Universitetet i Bergen.