Alle artikler

Utlendingar som skal lære seg norsk, får ikkje opplæring i dialekter. Det er problematisk for integreringa, meiner HVL-forskar Eldar Heide.

Fordi barn med flyktningebakgrunn kan være spesielt sårbare, er det viktig at alle ansatte i barnehager vet hvordan de skal møte dem. Heftet Flyktningkompetent barnehage gir gode råd.

– Barn med flyktningebakgrunn er en ressurs for skoleklassen sin, sier Hildegunn Fandrem.

Forskningen viser at det er gunstig for barn at de i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i ulike læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder som legger vekt på at barna skal snakke mest mulig.

Minoritetselever i Norge har foreldre med lavere utdannelse og inntekt enn majoritetselevene. Men på skolen er både ambisjonsnivået og innsatsen deres svært høy, viser nå en ny studie.

Helene Fulland har forsket på barns tospråklighet og hvordan barna selv opplever å vokse opp i Norge med dette. – De fremhever betydningen av å kunne norsk godt, men gir samtidig et nyansert bilde av det å være tospråklig hjemme og på skolen.

Mange Oslo-ungdommer identifiserer seg sterkt med egen etnisk gruppe, men det truer ikke integreringen, snarere tvert i mot, sier professor Jon Lauglo.

Barn som er adoptert fra utlandet kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen.

Resultatene i en fersk doktorgradsavhandling viser at det er lite kollektiv innsats blant skoleledere for å imøtekomme utfordringer knyttet til inkludering av og tilrettelegging for minoritetsspråklige elever i videregående skole.

De ble ikke bare bedre på innøvde ord, men også språkforståelsen ble bedre da de minoritetsspråklige femåringene fikk ekstra hjelp til å lære seg norsk.