Alle artikler

Norske 15-åringers dårlige resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.

Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.

Karakterer i 7. trinn kan ha en negativ effekt. Det kan påvirke elevers faglige prestasjoner og hvordan de opplever overgangen til ungdomsskolen, viser ny studie.

─ Forverret læringsmiljø og mindre motiverte elever kan forklare noe av nedgangen i matematikkprestasjoner på ungdomstrinnet, men ikke alt, sier forskere bak aktuell studie.

Stadig flere skoleungdommer sliter psykisk. Jenter sliter tre ganger så mye som guttene, og stresser mest med skolen.

På disse sidene finner du informasjon om de nye kartleggingsprøvene i lesing for 3. trinn, og materiell for å følge opp elever som skårer under oppfølgingsgrensen i lesing. Nye kartleggingsprøver for 1. trinn kommer våren 2023.

– Foreldreaksjonen i Osloskolen aktualiserer utfordringer knyttet til testing og hvordan skole-hjem-samarbeidet fungerer dersom skolen og foreldrene ikke er enige, sier forskere.

Tre år utan eksamenar vil få ringverknadar, meiner skuleforskar og forfattar Sverre Tveit. – Vi står framfor eit skifte i skulesystemet, seier han.

Resultatene fra to nasjonale deleksamener i matematikk for lærerstudenter viser at snittkarakterene blir stadig bedre. Andelen som ikke får bestått er stabilt sammenliknet med fjoråret.

– Et viktig arbeid, sier Prøitz om utvalget som skal evaluere nasjonale prøver i skolen.

Elevundersøkelsen er den viktigste undersøkelsen vi har for å kartlegge hvordan elevene har det på skolen. Svarene fra undersøkelsen brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. For å sikre at undersøkelsen er relevant og et nyttig verktøy, er vi i gang med å revidere den.

Hvor godt forberedt er elever på å lære, arbeide og leve i en digital verden? Forskere skal igjen måle niendeklassingers digitale ferdigheter.

Kunnskapsdepartementet har besluttet at Norge skal delta i den fjerde gjennomføringen av TALIS og TALIS 3S.

Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i Sverige og Finland. Forskning viser at lærerne har motvirket tilbakegang i elevenes naturfagprestasjoner til tross for mange utfordringer.

Underviser du i matematikk på 3., 4. eller 5. trinn? Da trenger vi din hjelp til å teste et spørreskjema for lærere i vårt internasjonale forskningsprosjekt.

Et nytt digitalt kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk er nå tilgjengelig for grunnskoler og videregående skoler i Norge. Utdanningsdirektoratets nye kartleggingsverktøy skal fungere som en støtte til lærere.

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.

– Lesing og skriving er noen av de aller viktigste kompetansene å tilegne seg, både for tida i skolen og for å kunne delta i samfunnet som voksne. Ferdighetene fungerer altså som portvoktere for framtida, sier forsker Tove Stjern Frønes.