Tema: Radikalisering og voldelig ekstremisme

Innhold:

• Hatprat og ytringsfrihet
• Mangfold og tilhørlighet
• Demokrati og deltakelse
• Kritisk tenkning
• Voldelig ekstremisme
• Eksterne ressurser

Hatprat og ytringsfrihet

Fagfornyelsen, muligheter og utfordringer for skolens forebyggende arbeid

Se Claudia Lenz forelese om arbeid med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

"Når vi ser på forskning om hva som er årsaksfaktorer til at mennesker, og da særlig unge mennesker knytter seg til ideologier eller bevegelser som promoterer hatefulle eller gruppefiendtlige ideologier. Da har vi faktisk et ganske konsistent bilde."

Claudia Lenz

Lærerrommet: Hvordan møte krenkelser og hatprat i skolen?

Hvilke grenser flytter krenkende ord på i et læringsmiljø?

Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten

Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon.

Begreper skaper holdninger – derfor bør dårlige ord forbedres

Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.

Episode 16: Rasisme i skolen

Skolen er det stedet flest unge opplever å møte rasisme, viser en rapport. Men mange lærere er usikre på hvordan de skal takle dette i klasserommet.

«Jeg gikk i andreklasse, og en sjuendeklassing kom bort bare for å stadfeste at jeg var jøde. Det var ganske ubehagelig, for han kom bort med en gjeng, og det var ikke noe positivt ment. Det var mer sånn ‘du er jøden, ikke sant’?»

Rasisme og antisemittisme i skolen

Skolen er den samfunnsarenaen der barn og unge i Norge opplever flest rasistiske og gruppefiendtlige ytringer. To prosjekter, Dembra i skolen og Dembra LU, skal bidra til å samle erfaringer og støtte skolene i forebygging av rasisme og anti demokratiske holdninger.

Lærerrommet: Ytringsfrihet, hvorfor er det vanskelig?

Hvordan skal ytringsfrihet formidles i klasserommet eller et annet sted? Skal en lærer uansett utfordre elevene?

Ubehag – en ressurs for kritisk og inkluderende undervisning

Ubehag er noe de fleste av oss ønsker å unngå. Ubehag er først og fremst nettopp ubehagelig. Men ubehaget kan også være en ressurs i arbeidet med kritisk tenkning og inkluderende undervisning, for lærere og alle som underviser. Ved å undersøke ubehaget framfor å rømme fra det kan vi forstå mer av våre egne forståelsesmåter og forestillinger og av hva som skaper ubehag.

Mangfold og tilhørlighet

Hvordan skal barna oppdras?

Skal man holde på foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge? Dette er et dilemma som ofte melder seg når barn av innvandrere får egne barn å oppdra, viser forskning fra OsloMet.

Når forsøk på inkludering blir ekskludering

Det er en generell antakelse at skolen har et særansvar i å forebygge radikalisering av unge mennesker, uten at man vet sikkert om slike tiltak virker. Det kan hende skolens viktigste bidrag heller må være å forebygge terrorfrykt.

Unge samer sliter, viser rapport for Mental Helse Ungdom

Unge samer er stolte av sin samiske identitet, men mange sliter, viser rapport for Mental Helse Ungdom. Depresjon, angst og stress vises best hos de samiske jentene.

Mulighetsrom i møte mellom inkludering og estetisk tilnærming til læring i grunnskolen

Hvilke muligheter innenfor inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes når nasjonale og internasjonale styringsdokumenter for skolen leses på tvers og underbygges av eksisterende fag og forskningsteori?

«Vi er med hverandre fordi vi er utlendinger»: Om (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» i skolen

Gjentagende ganger har forskning vist at mange unge med minoritetsbakgrunn omtaler seg selv som «utlendinger». Denne artikkelen undersøker hvordan (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» skjer i skolen, og om dette kan forstås som uttrykk for en rasialiseringsprosess.

Hva gjøres med segregering i Norge, Danmark og Sverige?

Danmark har en annen tilnærming til å motvirke segregering i byene enn Norge og Sverige. Det viser en ny rapport.

Demokrati og deltakelse

Forskning og eksempler på integrering i lokalsamfunnet

Hvordan skape gode inkluderende møteplasser og gjøre ulike idretts- og aktivitetstilbud mer tilgjengelige for alle? Forskningsprosjektet Cit-egration utforsker innovasjon i integrering i norske mangfoldige byer.

Barn ønsker å være inkluderende

Barn bryr seg ikke om etniske og kulturelle forskjeller og vil gjerne inkludere andre barn, viser funn fra stort internasjonalt forskningsprosjekt.

Å være inkluderende når man snakker om mangfold: Hvordan lærere håndterer grenser for norskhet i klasserommet

Denne artikkelen utforsker hvordan diskurser om nasjonal identitet styres i en av Norges viktigste institusjoner - utdanningssystemet. Da Norge endret seg til å bli et multietnisk samfunn, ble klasserommet en sentral arena for å møte personer med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. Hvordan grenser for ‘norskhet’ blir håndtert i klasserommet er derfor av betydning.

Ungdomsskoleelevers demokratiske deltagelse

Elevenes forventninger om å delta i demokratiet har tydelig sammenheng med demokratisk mestringstro og demokratikunnskap. Deres opplevelse av klassemiljø og omfang av undervisning om demokratiske institusjoner hadde derimot liten betydning.

Demokratiet, teknologien og skolen

Det nye samfunnsfaget for videregående mangler en klar kobling mellom teknologi og demokrati. Dette er problematisk i et samfunn der vi i stadig større grad blir påvirket gjennom individuelt tilpasset informasjon og desinformasjon.

Hvordan få unge til å delta mer i demokratiet?

Skoleelever lærer mye fakta om demokratiet, men det er ikke avgjørende for at unge deltar i demokratiet.

Barns medvirkning skjer i øyeblikket

Anerkjent barnehageforsker oppfordrer voksne i barnehagen til å være til stede i øyeblikket og se på barna som medmennesker.

Lærerrommet: Hva betyr elevmedvirkning i fagfornyelsen?

Med de nye læreplanene skal også lærere legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. Hva er egentlig elevmedvirkning?

Når historieundervisning skaper fiender

– Historieundervisningen i Sør Sudan fremstiller utelukkende de tidligere fiendene i nord i negative ordelag, sier førsteamanuensis Merethe Skårås.

Kritisk tenkning

Finnes alternative fakta?

Mandag 24. september 2018 var det duket for årets store Exphil-forelesning ved UiO. Årets foreleser var den svenske professoren Åsa Wikforss (video).

– Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkning

Ny bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.

Ubehag – en ressurs for kritisk og inkluderende undervisning

Ubehag er noe de fleste av oss ønsker å unngå. Ubehag er først og fremst nettopp ubehagelig. Men ubehaget kan også være en ressurs i arbeidet med kritisk tenkning og inkluderende undervisning, for lærere og alle som underviser. Ved å undersøke ubehaget framfor å rømme fra det kan vi forstå mer av våre egne forståelsesmåter og forestillinger og av hva som skaper ubehag.

Spenninger i klasserommet: Mikroaggresjon som pedagogisk utfordring

Mange undervisere betrakter konfliktsituasjoner som et problem som må håndteres for å reetablere ro og orden. Vi vil imidlertid hevde at ønsket om kontroll over situasjonen kan forsterke mekanismene som utløste konflikten.

Kritikk i samfunnskunnskap: rettkomne og bandlagde elevar. Ein kvalitativ studie av klasseskilje på ein vidaregåande skule

Kva betyding har klassebakgrunn for tileigning av ferdigheiter i kritisk tenking i samfunnskunnskapsundervising? Studien søker å gje eit bidrag til norsk forsking som har vist at sosial klasse har betyding for unges utdanning, men som ikkje har gått nærmare inn på skulekonteksten i særskilde fag.

Hvordan utvikle kritisk bevissthet?

Hvordan kan man implementere kritisk pedagogikk og kritisk tenkning i musikkfaget i skole og lærerutdanning? Hvordan kan elever og lærerstudenter få mulighet til å påvirke egen skolehverdag, løse faglige problemer, være skapende, bli selvstendige og styrket i troen på egen mestring?

Kritisk om kritisk tenkning

Kritisk tenkning framstilles ufullstendig i læreplanene og faglitteraturen. I fagfornyelsen blir spørsmål om sannhet og rett tonet ned eller utelatt helt. Vekten legges heller på kildekritikk og kritisk tenkning som en teknisk metode.

Lærerrommet: Falske nyheter eller fakta, hvordan bli mer kildekritisk?

Hvordan kan elever, lærere og skolen bli mer bevisste på kilder? Og hva er egentlig kritisk tenkning?

Konflikt mellom dannelse og kompetansemål

Denne artikkelen handler om hvilke betydninger læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsvurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Holdningsdannende religionsundervisning

Kan religion og etikk i videregående skole fremme dialog, toleranse, respekt og selvrefleksjon hos elevene dersom bare noen få stemmer får dominere i undervisningen?

Voldelig ekstremisme

Podkast: 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet?

22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

"Forebygging starter med noe så enkelt og åpenbart, men allikevel så vanskelig, nemlig å etablere gode, trygge lokalsamfunn hvor inkludering står høyt på dagsorden. Nettopp for å hindre at folk havner utenfor."

Fire tiltak for å forebygge radikalisering

Forebyggingen mot radikalisering og terrorhandlinger må begynne lenge før personer er aktive på ekstremistiske nettsteder, mener forsker.

Bidrar til undervisningsopplegg om 22. juli

26 studenter ved grunnskoleutdanningen ved Universitetet i Agder har deltatt i utarbeiding av undervisningsressurser om 22. juli for lærere.

22. juli bidro til varig økt engasjement blant unge

Valgdeltakelsen og antallet medlemskap i partier og organisasjoner er fortsatt høyere blant unge enn i tiden før 2011. Blir dagens ungdommer mer politisk engasjerte enn foreldregenerasjonen?

Kvinnelege lærarar og læring om fred i mellomkrigstida

Første halvdelen av 1900-talet var ein periode med veldige krigar, sosial uro og framvokster av antidemokratiske ideologiar som fascisme, nazisme og kommunisme. – I mellomkrigstida tok mange kvinnelege lærarar initiativ til å lære norske elevar om fred. Søstrene Helga og Aasta Stene var sentrale i dette arbeidet og i kampen mot nazismen, seier førstelektor Elisabeth Teige ved Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag.

Hvordan skal skolen undervise om 22. juli?

Hvordan skal lærerne undervise elever på de ulike trinn om 22.juli-angrepene og andre alvorlige hendelser? Et læringsmateriell skal utvikles. NRK Supernytt er også med på laget.

Eksterne ressursider

Demokrati mot fordommer og utenforskap (Dembra)

For skole og lærerutdanning

folkemord.no

Lær mer om folkemord og massedrap i åtte forskjellige land og områder. Pedagogisk verktøy for lærere og elever.

22. juli-senteret

22. juli-senteret skal formidle kunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Overordnet del: Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk.