Alle artikler

Veiledning av nye lærere stiller store krav til praktiske ferdigheter og teoretisk ballast. En rapport fra Utdanningsforbundet viser imidlertid at det er store variasjoner i innhold og organisering av dagens veiledning – og at under halvparten av veilederne har formell utdanning. Her argumenteres det for at det må stilles formelle krav til en kvalitetssikret utdanning for å kunne praktisere som veileder.

Undervisning handler om verdier. En lærer kan dele eller ikke dele de verdiene som råder på sin skole, og mangel på samsvar kan føre til økt belastning, mindre trivsel og ønske om å slutte. Slik kan skoleleders ønsker om å sette sitt stempel på skolen, uten å sikre at man har med seg lærerne i sine verdivalg, få viktige konsekvenser for arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon.

Et amerikansk undervisningsopplegg i naturfag får svært god mottakelse fra både lærere og elever. Selv om programmet nærmest angir minutt for minutt hva som skal gjøres, viser det seg at den detaljerte framgangsmåten sikrer at elevene får mer åpne og kreative oppgaver å jobbe med.

En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen* (se faktaboks) viser blant annet at de er blitt mottatt positivt av mange kommuner og rektorer, men i mindre grad av lærerne. Resultatene viser også at mange opplever at prøvene blir styrende for undervisningen, at vurderingen av bruken av dem avhenger av hvor sentralt man er plassert i systemet, og at den pedagogisk-diagnostiske bruken av resultatene er liten sett i forhold til den styringsmessige og kontrollerende bruken.

To ungdomsskoler ble valgt ut for å forske på kjønnsforskjeller i elevprestasjoner. Det viste seg raskt at elevenes sosiale bakgrunn og hvordan skolen tilpasset sin pedagogiske praksis for å imøtekomme elevene, måtte tas med i betraktning når skolene skulle sammenlignes. Artikkelen beskriver hvordan skolene utvikler ulike læringskulturer med basis i elevenes klassebakgrunn.

Skrivepedagoger har diskutert om det fins en oppskrift for skriving som gjelder for alle fag, for eksempel jus, biologi, geografi og norsk. Selv om fagfolk er skeptiske, viser erfaringer fra klasserommet at generelle skriveoppskrifter kan bidra positivt.

Dersom vi bare er opptatt av å måle effekter av IKT-bruk i stedet for å undersøke hvordan IKT endrer skolekulturen, risikerer vi å dyrke en reduksjonistisk tilnærming til teknologien og overse mulighetene for innovasjon.

John Hatties Visible Learning blir stadig referert til blant forskere, journalister og skolefolk. Mange bruker undersøkelsen til å slå fast en gang for alle «hva som virker» innenfor undervisningen. Men undersøkelser som dette er gjerne heftet med mer usikkerhet enn det man tror, og mulighetene for å bruke dem feil, er mange.

For 11 år siden ble PILOT igangsatt. Dette var et av de største IKT-prosjektene til nå, og gjennom sine begrunnelser og strategier et typisk norsk skoleutviklingsprosjekt. En analyse viser at resultatene fra prosjektet ble fortolket som langt mer positive med hensyn til effekter og læringsresultater enn det som kunne dokumenteres. På sikt kan dette hindre skolen i sin utvikling og bidra til at man velger feil strategier for bruk av IKT.

Når barna mine kjeder seg, ber jeg dem sette seg stille ned med en bok. Her om dagen kjedet jeg meg på jobben og gikk inn på biblioteket. Jeg følte meg som en ensom Robinson med hvileløse vandringer på stranden da jeg med ett snublet over håndtaket på en gjemt skattekiste i sanden. Skatten het «Jeg er noe helt spesielt!» med Peter Vermeulen som redaktør. Boken tvang meg til å ta på meg mine pedagogiske boksehansker og gå i nærkamp med meg selv. Vinneren ble ikke meg.

Mens vi har økt kravene til formell fagkompetanse i skolen, er det et tankekors at spesialundervisningen overlates mer til ufaglærte. Politiske ambisjoner krasjlander når for mange får spesialundervisning. Skolen for alle blir skolen med unntak.

Vi bygger skoler som er tilrettelagt for et stillesittende inneliv. Men skal barna få et nødvendig fundament for læring, må kroppens mangfoldige bevegelsesbehov dekkes. Er skolebygningen blitt barnekroppens fiende?

Lærerens undervisning betyr mest for elevenes læring, og i læreryrket er det gode muligheter for å forbedre forutsetningene for god undervisning. Noen viktige premisser er samarbeid og refleksjon over ulike tilnærminger til undervisningen. Bruk av Lesson Study kan være en god modell for å arbeide med slike forbedringer i skolen.

Temaet for prosjektet som artikkelen tar utgangspunkt i, var å undersøke rådgivningspraksis i videregående opplæring for døve med flere funksjonshemninger. Med teori om samtaleanalyse som bakgrunn rettes søkelyset i denne artikkelen mot tre sekvenser fra to rådgivningssamtaler mellom lærer og elev.