Alle artikler

Gjennom klasseromsobservasjoner kan man registrere samspill mellom elevene som sjelden får oppmerksomhet. Elevenes evne til mer eller mindre ubevisst å henge seg på andre elevers handlinger og justere seg etter hverandre, kan være et viktig og positivt bidrag til læringsarbeidet i klasserommet. Mange lærere vil kjenne igjen fenomenet, men mangler begreper for å kunne beskrive det de ser.

Bruk av sosiale medium i skulen er hyppig diskutert i media. Nokon lærarar har kasta seg utpå Facebook-bølgja og integrert mediet i undervisninga med ynskje om å møte elevane på deira arena. Eit viktig spørsmål er om det er slik at lærar-elev-kommunikasjonen bør, skal eller må skje via sosiale medium. Per i dag eksisterer det i svært liten grad retningslinjer for korleis lærarane skal bruka dette «utvida klasserommet».

Selv om digital kompetanse i dag skal være en del av lærerutdanningen, har det ikke vært så vanlig å prøve ut konkrete digitale verktøy i studentenes grunnskolepraksis. Talking Pen, en blyantformet opptaksog avspillermaskin, er blitt prøvd ut av rundt 500 lærerstudenter i praktisk undervisning. Erfaringene viser at verktøyet kan bidra til å øke leselyst, forbedre uttale og ikke minst gi et bidrag til kreative prosesser rundt produksjon av sammensatte tekster hos elevene.

Artikkelen presenterer skoleeleven Kalle, som har dysleksi. Det fokuseres på hans språklige innsats i skolearbeidsøkter, samt på hva gutten lærer av å delta i slik virksomhet. Informasjon om Kalle er innhentet ved hjelp av videoopptak, intervjuer, observasjonsnotater, innsamlede elevtekster og rapport fra PP-tjenesten. Resultatene dokumenterer store behov for tidlig, helhetlig kartlegging av elever med lese- og skrivevansker. Barn som Kalle må få spesialhjelp fra skolestart for å unngå at de utvikler uoverstigelige faglige og personlige problemer.

Denne artikkelen handler om hvordan vi fremmer det gode måltidet for barna med de største og mest sammensatte vanskene. Den fokuserer både på barnet og nærpersonenes bidrag og er utformet i et samspill mellom erfaringer fra habiliteringstjenesten og et spesialpedagogisk kompetansesenter; de to instansene artikkelforfatterne representerer.

Saker som inkluderer naturvitenskapelige problemstillinger er blitt en viktig del av dagens nyhetsbilde og politiske debatter, og kunnskapen som presenteres her er ofte både usikker og omstridt. I en slik verden må skolen bidra til at elevene utvikler evnen til å møte slike komplekse saker der naturvitenskapelige argumenter inngår. Dette trenger ikke å bli et brudd med lærerens eksisterende arbeidsmåter, men heller en gradvis utvikling der lærerens utforskning av egen praksis kan bli et viktig element.

Skolen har ansvar for at barn med dysleksi får en tilpasset opplæring – i praksis er det ofte mødrene som må føre kampen. Uoversiktlige og foranderlige diagnoser lar eleven stå i en uavklart situasjon, som ofte bare blir mer kompleks ettersom foreldrene med få ressurser prøver å kompensere. En løsning vil være å bedre kommunikasjonen med skolen og lage bedre retningslinjer for rettighetene til foresatte og elever.

Den newzealandske forskeren John Hatties bok «Visible Learning» har gått som en farsott over store deler av landet siden den kom i 2009. Den er utropt som pedagogikkens bibel og brukes ivrig av politikere og skoleledere til å fortelle lærerne hvordan de skal undervise. Hvilken type forskning er det vi har med å gjøre, og hva kan vi bruke denne typen resultater til? Hva er drivkraften i epidemien?

Det er en kjent sak at barnehager med høyt sykefravær, utskiftning og ustabil bemanningssituasjon sliter på barn og voksne. Forfatteren av denne artikkelen mener at basebarnehagenes størrelse og organiseringsform ytterligere kan bidra til stressbelastninger for dem som har sitt daglige virke der. Dette gjelder i særlig grad barn som sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker.

Denne artikkelen oppsummerer resultatene fra et utvalg av det siste tiårets internasjonale forskning på skolevegring. Artikkelen belyser ulike definisjoner av begrepet skolevegring, hvilke typer vansker elever med skolevegringssymptomer ofte har, hvilke kartleggingsverktøy man kan bruke som behandler og ulike metodiske innfallsvinkler som er nyttige for denne elevgruppen.

Elever med en annen morsmålsbakgrunn enn norsk kalles minoritetsspråklige elever, men hva innebærer denne kategoriseringen av elevene? En konsekvens av kategoriseringen minoritetsspråklige elever kan være at lærerens forventninger til eleven blir lave, og at disse lave forventningene fører til at eleven klarer seg dårligere i skolen – en selvoppfyllende profeti.

Denne artikkelen bygger på en studie der det er undersøkt i hvilken grad elevers kjønn, alder, skolefungering og psykisk helse, samt lærers kjønn, er assosiert med kvalitet på relasjonen mellom lærer og elev. Undersøkelsen er gjennomført i et representativt nasjonalt utvalg av 825 barn i 1.–7. klasse.

Nysgjerrigper gir barn forskerkompetanse og gjør dem bevisste på hvordan man tilegner seg kunnskap. I tillegg vil utforskning av tekster, skriving og registrering av resultater i forbindelse med undersøkelsene gjøre at elevene selv føler behovet for å utvikle sine grunnleggende kompetanser. Derfor bør også norsk- og matematikklærere være oppmerksomme på mulighetene som ligger i dette tiltaket.

I denne artikkelen blir vi nærmere kjent med Ingrid, Carl og Kari. Ved hjelp av beskrivelser og utsagn får vi et innblikk i hvordan det kan oppleves å være et «bokstavbarn». Selv om atferdstrekkene kan variere både i styrke, type og omfang, er det likevel en del fellestrekk ved disse barna, nemlig at deres vansker først og fremst kommer til uttrykk i deres samhandling med andre.

Det å integrere digitale læremidler i undervisningen er krevende, ettersom mange lærere har liten kompetanse på didaktikk som integrerer digitale verktøy. Med utgangspunkt i tre typiske elever som på ulike måter sliter med skolearbeidet, presenteres her programvare som den vanlige lærer kan ta i bruk i arbeidet med lesing og skriving.

Opplæringslova sier at elever skal involveres i eget vurderingsarbeid. Det pekes på at elevenes deltakelse kan fremme både motivasjon og læring. Studier i Norge tyder imidlertid på at elevdeltakelse i vurderingen fremdeles er vanskelig å få til i praksis. En løsning kan være å knytte vurdering og selvregulert læring tettere sammen, ved at elevene i større grad får lære hvordan de skal evaluere egne prestasjoner og dermed øke sin motivasjon for skolearbeidet.

Det er et krav i tiden at forskere skal produsere kunnskap som «virker», det vil si at den bringer resultater som kommer elevene til gode. Teorien får da verdi først og fremst når den kan omsettes til praksis i klasserommet. Men selv om vi trenger denne formen for teori, fins det også andre oppgaver som teorien kan hjelpe oss med, for eksempel rene beskrivelser av hva som skjer og hvorfor det skjer. Gapet mellom teori og praksis er da ikke et problem, men snarere et rom der refleksjon kan skje.

I denne artikkelen blir det rettet fokus mot en gruppe utsatte barn; fosterbarn med tilknytningsvansker. Mange fosterbarn har med seg en tung bagasje før de kommer til fosterhjemmet. Det handler ofte om vanskelige oppvekstforhold som har vært preget av ulike former for omsorgssvikt over tid.

Norge har vært et innvandringsland langt tilbake i historien, og skolen har vært stedet der minoritetene skulle fornorskes. Men selv om minoritetsgrupper i dag har fått aksept og rettigheter som nasjonale minoriteter, er deres kultur og historie fortsatt fraværende i skolen. Og det er ikke lett å få tilpasset undervisningen dersom eleven for eksempel har behov for å reise i deler av året.