Alle artikler

En omfattende spørreundersøkelse om bruk av kunstig intelligens (KI) i skriveopplæringen viser at få lærere har fått tydelige føringer om bruk av KI fra sin skole eller skoleeier. Mange lærere har likevel på eget initiativ lagt ned en innsats for å lære seg KI-baserte verktøy.

De fleste land diskuterer kontinuerlig bekymringer rundt bruken av mobiltelefoner, utstrakt skjermtid og påvirkningen sosiale medier har på den mentale helsen.

Uforutsette hendelser er en naturlig del av all undervisning og annen virksomhet innenfor skolen. Ofte blir slike hendelser oversett og oppfattet som forstyrrelser. Slik sett går man ofte glipp av muligheten til å utvikle bedre undervisning og mer selvstendige elever.

Etter å ha jobbet med yrkesfaglærerutdanning i snart 25 år tenker jeg stadig oftere på forholdet mellom resultatene av forskning og hvilken betydning denne forskningen har for fag- og yrkesopplæringen i skolen eller arbeidslivet.

Denne artikkelen undersøker hva som fremmer og hva som hemmer inkludering av tegnspråklige elever* i skolen. Artikkelforfatteren argumenterer for betydningen av å anerkjenne døvekultur og tegnspråk i utdanning, og hvordan inkluderende skolemodeller kan støtte tegnspråklige elevers unike behov.

Utforskende samtaler med barn om ord kan være som et kinderegg – du får oppfylt tre ønsker på én gang.

Lærere skal bruke både moralsk og forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse. Men hvordan henger disse to kunnskapsformene sammen? En fruktbar vei kan være å anse læreres forståelse og bruk av forskning som en egen handlingssjanger, der profesjonell integritet setter premissene.

Jeg tror mange kan ha et for snevert syn på hva kunst er eller kan være. Kunst kan være å la barna få løpe rundt en benk.

Denne artikkelen bygger på en masteroppgave i spesialpedagogikk der fem lærere er intervjuet om deres oppfatninger av hvordan det er å jobbe med elever med utagerende atferd.