Alle artikler

I begynneropplæringen er det stort fokus på at elevene skal lære å lese, og leselekser som har til hensikt å utvikle elevens lesekompetanse står derfor i en særstilling.

Spørreundersøkelser viser at gutter bruker mindre tid på skolearbeid og mer tid på dataspill enn jenter. Tidsbruk på skolearbeid og dataspill blir likevel i liten grad undersøkt og drøftet i sammenheng i forskningslitteraturen. I denne artikkelen brukes intervjuer med åtte norske gutter på 16–18 år som alle har middels eller gode skolekarakterer, samt intervjuer med fire av deres mødre, til å utforske den samfunnsmessige bakgrunnen for mønstre i gutters tidsbruk.

Sosiale utfordringer ser ut til å være særlig utbredt og betydningsfullt for jenter, samtidig som jenter mestrer ved nettopp å engasjere seg i relasjoner.

Hvordan beskriver elever med stort læringspotensial sin opplevelse av å være inkludert i skolen?

Forskning på PP-tjenestens sakkyndige vurderinger tyder på en individrettet sakkyndighetspraksis. Her legges vekten på å kategorisere elevens vansker i diagnoser, som igjen legges til grunn for en forståelse og vurdering av elevens behov.

Høyere utdanning har lange internasjonale tradisjoner. Men det er relativt nytt at internasjonalisering har blitt et mål i egen forstand, snarere enn en konsekvens av aktuell akademisk aktivitet.

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

I barnehagen har det uformelle hverdagslivet stor betydning for barns læring. Dette er et perspektiv som innebærer å kunne se et didaktisk potensial for læring i alle situasjoner i alle barnehagens rom, inkludert garderoben.