Alle artikler

Gjennom historien har utviklingshemmede mennesker vært beskrevet og kategorisert på mangfoldige måter innen medisin og spesialpedagogikk. De ulike betegnelsene og diagnosene har vært både unøyaktige og omdiskuterte og har i mange tilfeller ført til stigmatisering og generalisering for dem det gjaldt. Blant annet ble personer med Downs syndrom antatt å ha en spesiell personlighetstype som er blitt gjentatt og forsterket nesten frem til våre dager.

I denne artikkelen benytter forfatterne en narrativ tilnærming til utredning, veiledning og rapportutforming i arbeidet med barn med multifunksjonshemming og deres nærpersoner. De ønsker å sette søkelyset på det å oppdage og gi mening til de rikelige ikke-verbale uttrykkene disse barna kommuniserer ut. Artikkelen henvender seg primært til fagpersoner i PPT og spesialpedagoger i barnehager eller skoler som har ansvar for utredning av barn med multifunksjonshemming og veiledning av barnas nærpersoner i barnehage/skole og hjem.

Alle mennesker opplever fra tid til annen tøffe utfordringer i livet. I en slik vanskelig tid kan det bli aktuelt å oppsøke profesjonell bistand. Men hvem bestemmer om hjelpen som tilbys, er det rette for akkurat denne personen? Hvem definerer hva som er viktig og mindre viktig? Denne artikkelen drøfter hvordan vi som fagpersoner kan utvikle et hjelpetilbud sammen med den som søker hjelp.

Noen elever opplever kravene om å prestere og nå resultatmål i de enkelte fagene som så vanskelig at de utvikler angst og depresjon. Forfatterne av denne artikkelen etterlyser at man heller bør fokusere mer på nyere forskning som har et mer helhetlig syn på barnet og viktigheten av relasjonelle faktorer. Elevene trenger å bli sett for den de er, ikke bare for det de kan.

Det flerspråklige perspektivet er viktig også i grunnskolens engelskundervisning. Her presenteres ti undervisningsforslag som kan brukes i klasserom der elevene har mange ulike morsmål. Oppleggene krever ikke spesiell språkkompetanse av læreren, ut over norsk og engelsk.

Å utvikle elevenes dybdeforståelse i matematikk er en kompleks prosess som utfordrer lærernes undervisningspraksis. Når erfarne lærere møtes, planlegger, prøver ut og diskuterer konkrete undervisningsopplegg, kan de sammen utvikle en mer ambisiøs praksis.

Når skolen skal oppsummere erfaringene etter koronapandemi og skolestenging, så er opplæringsplikten en nøkkelfaktor som ikke bør glemmes. Pandemien kan ha bidratt til å synliggjøre hva denne betyr for skolens struktur og elevenes læring.