Siste artikler

Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

GOD SOMMER!

Vi i Utdanningsforskning.no ønsker alle våre lesere god sommer. Vi takker for følget denne våren og ser frem til et like forskningsrikt høstsemester, men først skal vi ta oss en velfortjent pust i bak

Forskning som styrker skole og lærerutdanning

Hun har ledet et høyt prioritert satsingsområde på forskning innen skole og lærerutdanning ved høgskolen i fire år. Nå kan Hilde Wågsås Afdal stolt presentere resultater som vil bidra til bedre organi

Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere

Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.

Åpnet rom for fremtidens lærere

Undervisningsverkstedet skal være et teknologirikt rom for aktivitet, kreativitet, lek og utforskning for lærerstudenter, barnehager og skoler på Agder.

Omtale

20 millioner til forskning om livsmestring

Forskningsprosjektet «Resilient» har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen. Nå har prosjektet fått 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Usikkerhet truer integreringen

Ny norsk asylpraksis påvirker innvandreres integrering og livskvalitet, viser ny ISF-rapport.

Slik kan tegning styrke kreativiteten

– Alle kan tegne, og folk må kvitte seg med sin egen tegneskam, mener førstelektor Bente Fønnebø.

Store forskjeller på reklame for gutter og jenter på sosiale medier

– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.

Gutter drikker dobbelt så mye energidrikk som jenter

Halvparten av norsk ungdom drikker energidrikk minst én gang i måneden. Myndighetene bør se nærmere på behovet for å regulere markedsføring og salg av disse produktene, mener forsker.

Fagfellevurdert

Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst

I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk. I denne artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet

Stine vil avlive myter om overgrep

Tegnefilmene «Kroppen min eier jeg» har fått flere priser, blant dem en Emmy for kids. Stine Kühle-Hansen vil gi barn kunnskap om overgrep, på deres egne premisser.

Blogg

Inkludert – for enhver pris?

Kan man forstå begrepet inkludering slik at det å bli inkludert kan innebære noe negativt? Kanskje er vi for overfladiske og for lite presise når vi snakker om inkludering.

Elever gir gode realfagsråd til bedrifter

Elever ved Rognan ungdomsskole vurderte håndteringen av restavfall hos kabelprodusenten Nexans. De kom tilbake med gode råd som førte til at bedriften kan redusere restavfall-mengden til det halve. –

Slik kan barnehagen hjelpe barn med autisme inn i leken

Fersk doktorgradsavhandling avdekker forhold i barnehagen som påvirker hvordan barn med autisme kan delta sosialt.

Norske barn har det veldig bra, men ikke alle

Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.

Podcast

Lærerrommet: Hva skal gi skoleplass i VGS?

EPISODE 26: Lærerrommets tema i denne episoden er opptaksregler til videregående skole. Vi diskuterer konsekvensene av karakterbasert opptak og nærskoleprinsippet, og mulige alternativer. Karakterer o

Estetisk oppdragelse, medbestemmelse og demokrati – et kunstprosjekt

Denne artikkelen viser at dersom elevene blir involvert og får en stemme i et kunstprosjekt, opplever de resultatet som mer relevant, interessant og aktuelt.

Elever kan lære mer matematikk i friluft

Ved å la elever løse konkrete oppgaver i nærmiljøet, kan elevene bli mer motiverte og oppleve matematikkfaget som mer meningsfullt.

Har undersøkt ungdommens verdier

10. klassinger er opptatt av verdier som medmenneskelighet, lojalitet og miljøbevissthet viser en ny verdiundersøkelse fra HINN.

Blogg

Et forsvar for det uperfekte

Rundt påske stiftet jeg bekjentskap med begrepet sherpaforeldre. Ett nytt tilskudd i en lang rekke økenavn på foreldre som vaker rundt i den norske offentligheten. Hvem trenger egentlig flere slike?