Alle artikler

Denne artikkelen beskriver hvordan man kan benytte Helhetslesing for å utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving for elever med store sammensatte lærevansker. Ved å benytte denne metoden kan elevene arbeide på sitt nivå med de samme kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet som resten av klassen, noe som bidrar til større deltagelse i klassefellesskapet.

Barn skal ifølge rammeplanen få oppleve glede og humor gjennom leken. Det kan gjøres ved spillopper, vitser, ordspill og kroppslig lek.

Artikkelforfatteren drøfter her bekymringer han har for dagens skole, der lærerne mer og mer blir fratatt ansvaret for hva som er god kvalitet og riktige metoder for lærerarbeid. Han mener at en resultatorientert praksis spiser opp tiden med testing, dokumentasjon og forberedelse til neste predikerte øvelse, noe som medfører at skolekulturen blir et sted der stadig flere elever og lærere ikke føler seg hjemme.

Lærebøkene og undervisningen i dagens skole er i stor grad tilpasset seende elever, med en utstrakt bruk av bilder og andre visuelle effekter. Elever med synshemming må bruke andre sanser for å tilegne seg lærestoffet – slik som hørsel og taktil sans. Forfatteren av denne artikkelen viser hvordan lydillustrasjoner kan være et godt alternativ til bildebruk for denne gruppen elever.

Om Fagfornyinga skal bli ein suksess, vil avhenge av om teksten er presis nok i ordlyden til å føre til intendert praksis. Tidlegare satsingar viser at lærarar risikerer å bli skulda for å ikkje gjere det dei skulle, når det i realiteten viste seg at sjølve teksten i styringsdokumenta var for abstrakt og uklår til å bli forstått på ein spesifikk måte.

Denne artikkelen bygger på intervjuer med tre fagpersoner som på ulike vis har preget etableringen og utviklingen av studieenheter i spesialpedagogikk her til lands: Palma Sjøvik, Marit Stemshaug og Edvard Befring.