Alle artikler

Gjennom studieåret 2009–2010 har lærerstudenter blitt utfordret på å bruke blogg, wiki og LMS som felles kommunikasjonsverktøy. Studentene blir før og etter praksisperioden spurt om sine oppfatninger rundt bruken av IKT i undervisningen. Artikkelen sammenligner erfaringene fra dette året med tidligere erfaringer fra PLUTO-prosjektet.

Det ser ut til at elever som står i fare for å sakke akterut faglig, oppnår et bedre læringsutbytte i et mestringsorientert læringsmiljø hvor det legges vekt på forståelse og kunnskap, utvikling av nye ferdigheter og betydningen av innsats. Dette er forskjellig fra en prestasjonsorientert læringskultur, hvor det å demonstrere egen dyktighet og å framstå som bedre enn andre er det viktigste. Et flertall av lærerne på 2. og 3. trinn ser ut til å ha en mestringsorientert holdning til matematikkundervisningen.

Arbeidsplaner blir for tiden brukt i mange norske klasserom. I Elevundersøkelsen fra 2009 oppga over 60 prosent av elevene at de brukte slike planer. Man antar at en særlig viktig årsak til arbeidsplaners stigende popularitet er at de anses å være et godt pedagogisk verktøy for å fremme tilpasset opplæring i undervisningen.

Å utvikle bindende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse er vanskelig. Samtidig kan skoler som arbeider systematisk med å utvikle prinsipper for vurdering, rapportere om økt bevissthet og faglige løft. Elevvurdering har mange aktører og interesser, og det er derfor viktig at vi nå legger motsetninger til side og finner gode grep for å håndtere dette feltet.

De nasjonale leseprøvene tar utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen, der lesing er en grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Selv om det vanligvis er norsklæreren som gjør selve vurderingsarbeidet, bør oppfølgingen av prøvene involvere lærerne også i de andre fagene. Her blir de nasjonale leseprøvene beskrevet, og det blir gitt noen råd om hvordan lærerne kan følge opp resultatene slik at elevene kan dra nytte av dem.

En undersøkelse har identifisert hvordan læreridentiteten blir konstruert og kommer til syne i læreres egne fortellinger om læreryrket og i offentlige dokumenter. Det viser seg å være læreren som elevsentrert, omsorgsfull og inkluderende som dominerer bildet, sammen med en forståelse av læreren som «barnets vokter» og skolen «insider». Slike befestede identiteter kan være viktigere for lærerens prioriteringer enn politisk regulering og faglig kunnskap.

I en spørreundersøkelse om inneklima i skolen svarer rundt tjue prosent at av de ansatte at de opplever tretthet, føler seg tunge i hodet eller har hodepine hver uke. Studien viser også at barne- og ungdomsskolelærere oftere har symptomer fra dårlig inneklima enn ansatte på videregående skole.

Å skape en forskningsbasert lærerutdanning byr på klare utfordringer. Man må for det første være enige om hva man legger i «forskningsbasert». Det vil dessuten være et krav om at alle aktører, det vil si lærerutdannere, veiledere og studenter, utvikler forskningskompetanse, er informerte brukere av forskning og samtidig kan bidra med å skape ny kunnskap som kan trekkes inn i utdanningen. En helhetlig forskningskompetanse bør inkludere både kvantitative og kvalitative tilnærminger.

Norsk skole har trolig aldri vært mer styrt enn i dag. Antall mennesker med formelt lederansvar sentralt, regionalt, kommunalt og på den enkelte skole har aldri vært større, og målingsparametrene har aldri vært flere. Men hvor styrer all denne styringen skolen hen?

«Samfunnsfaget er et lett fag i forhold til de fleste andre fagene. Det er lettere å forstå fordi det handler om det samfunnet vi lever i. Jeg liker at man kan komme fram til svaret uten å se i en fasit. Alle kan være med på å komme fram til svaret.»

Gjennom mange år har kritikken av den lærarorienterte og lærardominerte skulen vore sterk. Den pedagogiske litteraturen har ikkje hatt mykje godt å seie om skular med sterkt formidlande lærarar og passivt lyttande elevar. Dei har vore sett på med mishag. Idealet har i staden vore den lett tilbaketrekte læraren som rettleier, legg til rette og står til teneste for dei aktive elevane, dei arbeidande, dei samarbeidande og dei kreative elevane.

Denne artikkelen omhandler rettsliggjøring i skolen. Begrepet kan forstås som lovforslag som tar sikte på å endre graden av lovregulering av skolens virksomhet.Også andre aspekter ved rettslige reguleringer som er relevante for utviklingen av og i skolen, drøftes. Et hovedsyn er at økt rettsliggjøring er egnet til å styrke posisjonen for elever som befinner seg i en marginal situasjon i skolen.

I stedet for å gi et ferdig svar, la barn få undersøke og finne fram sammenhenger selv, skape nye tanker og ideer som går ut over det som de kjenner fra før. Med en slik tilnærming blir det ikke rett fram å svare på spørsmål som: Hva gjør jeg nå? Er det gange eller dele her, lærere?

En evaluering av prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at lærerne har hatt problemer med å følge tankegangen som ligger bak Utdanningsdirektoratets formulering av kjennetegn på lav og høy måloppnåelse i matematikk. Problemet er at kjennetegnene omfatter mange kompetansemål av gangen og går på tvers av hovedområdene i læreplanen. Et nytt utkast til nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i matematikk har tatt hensyn til disse innvendingene, men har samtidig økt kompleksiteten. Slik risikerer man at det som skulle være et nyttig verktøy for læreren, kan bli for vanskelig å bruke i praksis.